Hva er stemmevansker?

Årsaker til stemmevansker

Det finnes en lang rekke sykdommer og skader i luftveiene, svelget og strupehodet som kan forårsake stemmevansker. En hyppig årsak til stemmevansker er at stemmen er brukt mye og/eller feil.

Man kan dele stemmevansker inn i to hovedtyper og en blandingstype: Organiske stemmevansker, funksjonelle stemmevansker og organisk-funksjonelle stemmevansker. Den ene typen stemmevansker oppstår fordi det er lammelser eller organiske forandringer i stemmebåndene, slik at de får nedsatt eller endret funksjon. Dette kalles organiske stemmevansker. Det kan dreie seg om medfødte anomalier eller ervervede skader. Den type stemmevansker  som oppstår fordi stemmen blir brukt på uheldig eller ensidig måte, gjerne over flere år, kalles funksjonelle stemmevansker. Mellom disse hovedtypene av stemmevansker er de stemmevanskene som har en blandingsårsak: De starter som funksjonelle stemmevansker, men blir etterhvert organiske stemmevansker fordi feilbruken av stemmen over tid skader stemmebåndene. Denne type stemmevansker kalles organisk-funksjonelle stemmevansker. I tillegg er det en type stemmevanske som kalles fonasteni/stemmetretthet. Fonasteni skyldes sekundærspenninger i muskler omkring strupehodet/hals. Nevrologiske sykdommer kan gi stemmevansker av forskjellig karakter. Psykogene årsaker kan gi avvikende eller helt bortfall av stemme. Det hender også at voksne kan få stemmevansker uten at det kan pekes på en nærliggende årsak.

Det forekommer stemmevansker som har en årsak som ligger i grenselandet mellom det organiske og det funksjonelle. Eksempel på det er astma og allergi, som kan påvirke slimhuden i nese, svelg og strupe. Det kan føre til stemmevansker.

Det medfødte stemmematerialet er den fysiske utrustningen man har. Hvordan man behandler stemmen vil si både bruk og ytre påvirkning den utsettes for. Ved stemmebruk er det viktig at det er samsvar mellom de fysiske mulighetene for stemmebruk og hvordan man behandler stemmen. Uhensiktsmessig eller uheldig muskelbruk i stemmeapparatet kan føre til stemmevansker. Stemmemisbruk kan dreie seg om å prate, rope eller synge på en bestemt måte eller mengden av dette. Hvis man ikke gir stemmen tilstrekkelig hvile ved halsinfeksjon, kan det gi varige stemmevansker. Folk som bruker stemmen mye, er over tid mer utsatt for stemmeslitasje enn andre dersom de ikke tar sine forholdsregler. Enkelte yrker er så stemmekrevende at det setter store krav til utholdenhet og kvalitet. Ytre påvirkning som skiftinger i klima (regn, varme, tørr luft, støv, osv.), røyk eller andre kjemiske stoff kan skape irritert og hoven slimhud på stemmebåndene eller i resonansrommene. Når slimhuden er slik, skal det lite stemmebruk til før irritasjonen i slimhuden øker enda mer.

Stemmen, spesielt hos gutter, er sårbar i stemmeskifteperioden. Selv om strupehodet har blitt større og stemmebåndsmusklene har vokst, har de ikke fått den styrke og smidighet som den voksne har.

Etter som alderen endrer vår indre kjemi, endres også slimproduksjonen og musklenes størrelse, kraft og hurtighet. Dette endrer forutsetningen for stemmedanning, og stemmen blir gjerne mer ustabil, og det skal lite til før den endres.

Barn har relativt tykk og lite differensiert slimhud på stemmebåndene. Dette i tillegg til at de fleste barn i lek lager forskjellige og ofte sterke stemmelyder i løpet av en dag, gjør at mange av dem blir hese. De fleste tar seg inn igjen i løpet av en natt med stemmehvile, men noen barn få hevelser på stemmebåndene som ikke forsvinner i løpet av en natt, og får stemmebåndsknuter, som er den mest vanlige funksjonelle stemmelidelsen hos barn.

De fleste som tar kontakt med logoped har ikke organisk årsak til stemmelidelsen sin. Det er en medisinsk oppgave å slå fast om årsak til stemmelidelsen er organisk eller funksjonell. En skal ikke gå med stemmeproblemer mer enn 2-3 uker uten at stemmebåndene blir undersøkt, helst av øre- nese- halslege.

Symptomer

Eksempler på symptomer på stemmevansker kan være, heshet, svak stemme, skurrete, grov, knirkete eller luftfylt stemme, uønsket endring av stemmeleie (uten at det dreier seg om stemmeskifte), redusert stemmeomfang (tonehøydeområde), skarp stemme eller at stemmen faller bort helt. Det kan også være hakkete eller skjelvende stemme. Mindre hørbare symptomer kan være at den som har stemmevansken lett blir sliten i stemmen og føler det anstrengende å prate. Noen stemmelidelser gir også en klumpfølelse i halsen, selv om det ikke er noen slike organiske funn, eller økt kremtetrang.

Heshet er et vanlig symptom på stemmelidelse. Heshet kan være et symptom på både helt ufarlige og ondartede tilstander i stemmeapparatet. Det er derfor viktig å gå til øre-nese-halslege dersom man er hes i mer enn 2 uker uten samtidig å være forkjølet.

Ringvirkninger av stemmevansker

Det er veldig slitsomt å snakke for den som har stemmevansker. Det kan lett føre til misforståelser fordi talen kan bli preget av støylyd eller at den er for svak. Kompenseringsplager som økte muskelspenninger er vanlig. I tillegg kommer kanskje mindre åpenbare ringvirkninger som at det kan være slitsomt å forholde seg til kommentarer på ens stemmekvalitet og velmente råd som blir gitt. Stemmen er en viktig del av et menneskes identitet, og er et hjelpemiddel for å uttrykke sine budskap og sitt engasjement. Hvis stemmen svikter kan ringvirkninger være en opplevelse av fremmedgjøring fra seg selv, engstelse og psykiske reaksjoner.

Det er ikke alltid at stemmelidelsen gir hørbare utslag for omgivelsene, men stemmen kan likevel være vond og bruke. Det blir en tilleggsbelastning hvis problemet ikke blir tatt på alvor i omgivelsene.